Hva er det beste med huskirkelivet?

I mars hadde menigheten besøk av tilsynsmann Gunnar Johnsen. Hensikten med tilsynet er både å være kontrollorgan men også å bli kjent med menigheten og kunne gi hjelp/råd/veiledning.

I løpet av tilsynsbesøket hadde vi årsmøte og på dette møtet fikk tilsynsmannen stille noen spørsmål til menigheten. Runden rundt bordet var veldig oppmuntrende å følge. Referatet fra møtet gjengir svarene i stikkordsform og kan kanskje være til oppmuntring for flere:

1. Hva er det fineste ved din huskirke?

• Å dele liv med søsken i troen. Noe større enn å være venner eller å være i en komite sammen.
• Får erfare at Gud er nær i hverdagen.
• Huskirke er hele tida og at familien er en del av det. Har vokst inn i ungene. Oppmuntret over hvor kloke barna er i sitt hverdagsliv med Jesus og hvordan de preger miljøene de er i.
• Kjærlighet og omsorg i fellesskapet når vi er sammen.
• Huskirka får være familie for folk som ikke har en familie.
• Nære relasjoner hvor vi knyttes sammen, «låne» andres barn.
• Gjøre ting sammen, gå ut to og to. Leve nært Ordet og la det være livsnært.
• Å være en del av det som en hel familie.
• Oppleves som en utvida familie, «bære hverandres byrder».
• Freden som alltid senker seg under nattverden. Guds fred som påvirker livene våre.
• Et naturlig liv, avslappet og fint, barna leiker og vi har kirke.
• Å leve sammen som søsken får en annen dimensjon når det er så nært hverdagslivet.

2. Hvilke drømmer har dere for huskirka?

• At flere får oppleve det samme.
• Å se flere av naboene få være med i det.
• Se at det multipliserer seg.
• Huskirke i mitt eget hjem.
• En huskirke i hver gate.
• Se enkeltpersoner bli omvendt.
• Leve sånn at «duften» av oss er tiltrekkende.
• At andre kristne skal få oppleve at dette er noe godt, ikke noe sært eller rart.

Gunnar Johnsen avsluttet med å lese noen vers fra Bibelen som en oppmuntring til oss:

" Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud." (1. Kor 1,26-29)