Det faller naturlig at gudstjenestene blir nokså frie i formen. Når vi ikke er så mange blir samlinga mer prega av dem som er tilstede, og det gir rom for spontane innslag. Kanskje venter vi litt med å starte fordi vi får ei melding om noen som kommer litt for seint. Kanskje har noen spesielt lyst til å synge en sang, og så synger vi den. Både barn og voksne kan komme og bidra i gudstjenesten. Noen ganger deler vi slik at ungene har litt "søndagsskole" , mens de voksne deler Guds Ord.
Les Geir Øysteins blogginnlegg fra en gudstjeneste i huskirka deres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar