God jul, Jesus kommer snart

Alt tyder på at det blir jul i år også. De siste årene har tolkninger av mayaindianernes kalender ført til spekulasjoner om en ende nå rett før jul i 2012.
Vi vet at Bibelen forteller om en ende der Jesus er konge. Det lille barnet som kom for mer enn 2000 år siden, og var Guds Sønn, skal en gang komme igjen. Det tror vi på. Kristne har til alle tider forventet at det kan skje snart, og med den forventningen skal vi også få feire jul i år.

En menighet av huskirker

I 2007 sa menighetsmøtet at vi ville følge denne ledetråden: ”Kristenlivet er en profetisk måte å leve på – i husmenigheter, og ikke først og fremst en rekke møter i menighetshus. Disse husmenighetene forandrer ikke bare hvordan verden oppfatter kristne, men de gir også menigheten mulighet til å utvikle ”menigheten i byen”, som vi har når hele Kristi legeme i en by eller en region kommer sammen, taler med én stemme og handler som ett legeme med ett hode.” Sitat Wolfgang Simson i boka Hjem som forandrer verden.

Videre formulerte vi følgende framtidsbilde: Menigheten består av huskirker med mennesker i utvida familier som ærer Gud, følger Jesus, fylt av Den Hellige Ånd, i hverdagslivet der de er.

Utgangspunktet var et spørsmål stilt til menighetens medlemmer: Hvordan tror du Gud vil at menigheten vår skal se ut om 5 år?

I dag er vi en menighet av huskirker. Ikke strømlinjeforma eller prangende på noen måte. Men vi er en menighet av menigheter. De fem åra som ligger bak har vi fulgt en kurs som vi opplevde Gud ga oss. Det har nyttet.

Nylig hadde vi menighetsmøte. Da bestemte vi følgende: Menighetene – medlemmer i huskirkene, vertsskap, medarbeidere, eldsteråd – oppfordres til å spørre Gud og hverandre; hvor tror vi Gud vil at vi skal være om 5 år? Menighetsmøte i første halvdel av 2013 arbeider med innspill som kommer.

Vi holder kursen. Og lengter etter å få være mer av det Gud vil gjøre.

Evangelisering handler om å kjenne Gud og hans hjerte - og om å kjenne samfunnet

Evanglisering - hva er det, spurte menighetsveileder Unni Westli, da hun underviste i nettverket til Kongsberg Frikirkes huskirker. Selv svarte hun: Å forkynne evangeliet, ganske opplagt, men så la hun til litt vassere: Evangelisering er at folk skal bli kjent med Jesus og ta i mot ham som Frelser og Herre.
- Skjer ikke det, har jeg ikke evangelisert, mente Unni, og supplerte med at det handlet om prosesser og tid, men likevel: Skjer evangelisering vil det føre til at nye mennesker faktisk begynner å følge Jesus.
Utgangspunktet for temaundervisningen var: "Evangelisering uten aktiviteter - går det an?"
Unni svarte:
- Evangelisering er umulig uten aktivitet! Å forkynne evangeliet om Jesus er å gjøre noe aktivt. Om du går på jobb eller skole, gjør så godt du kan, er en bra type, og folk vet du er kristen og går i kirken, så har du ikke evangelisert av den grunn, sa Unni. Hun viste til Paulus brev til Romerne, kapittel 10, der det står om at troen kommer av forkynnelsen. Men:
- Aktivitet er mulig uten evangelisering, foresatte hun. Ikke alt som en gang var aktiviteter rettet inn mot å dele evangeliet med mennesker som ikke tror, er evangelisering i dag. Kanskje har aktiviteten fortsatt videre, og fått en annen hensikt enn utgangspunktet?
- Det handler hele tiden om vår nød, vårt hjerte, om å være våken. Vi trenger å være bevisste, handle aktivt. Evangelisering skjer ikke uten at du bestemmer deg for det, mente Unni.
Hjerteforholdet til Gud handler om overgivelse til Gud. I Apostlenes Gjerninger kapittel 4 kan vi lese om Peter og Johannes som ikke kan la være å tale om det de har sett og hørt.
- Evangelisering må handle om at Gud får legge sin nød inn i våre hjerter. Vi får se med Guds øyne. Vi har sett og hørt Guds kjærlighet inn i våre liv. Vi har erfart, da vil vi dele, sa Unni og viste til Paulus i Romerne kapittel 9, der han går så langt i sin nød for sine landsmenn at han sier han heller ville være skilt fra Kristus, om det kunne være til hjelp for at hans landsmenn fant troen.
I 2 Korinterbrev skriver Paulus om en tvang fra Kristi kjærlighet.
- Min overgivelse til Guds kjærlighet til meg, fører til at Kristi kjærlighet tvinger meg. Jeg må dele det jeg har sett og hørt. Derfor starter evangelisering med å erfare Guds kjærlighet, og å hjelpe andre med å erfare Guds kjærlighet. Både enkelt og vanskelig på en gang, mente Unni.

Å formidle evangeliet handler også om å kjenne samfunnet, om kontekstualisering.
- I tidligere tider var vårt norske samfunn et kristent enhetssamfunn. Trosopplæring var løsningen, og det utadrettede bestod i diakonale tjenester, mente Unni. Så viste hun videre til den tiden som ligger rett bak oss, og som de fleste av oss er sterkt preget av - en mer sammensatt tid, med mindre enhet.
- Ikke alle hørte til i kirken lenger. Det ble aktiviteter for å invitere mennesker inn i kirken, der kristen kunnskap kunne formidles, slik at mennesker kunne velge å tro. Deltakelse i kirken var viktig, aktiviteter for å få flere til å delta var viktig, lav terskel, oppsummerte Unni, før hun pekte på tiden vi lever i nå:
- En postmoderne tid i et postkristent samfunn. Navnet på den tiden vi lever i sier ikke noe om hvilke tid det er, men at den er etter en annen tid. Kjennetegn på denne tiden er multikultur og multireligiøsitet. I denne tiden er ikke aktiviteter og evangelisering for å få folk inn i kirken en god aktivitet. Men hvordan skal vi evangelisere i denne tiden, i dette samfunnet? spurte Unni Westli.
Underveis og etterpå samtalte vi rundt dette og andre spørsmål. Kanskje ligger svaret i å se på de første kristne? Back to basic, ble det antydet. Vi som var samlet sitter uansett igjen med at Guds hjerte og nød for alle mennesker, Guds kjærlighet for alle mennesker, må bli oss til del som en nådegave. Ved at vi ser det først. Får erfare det, ta på det, se det, slik at hjertene våres fylles av kjærlighet og nød, slik at vi ikke kan la være å tale om det vi har sett og hørt. Takk for en viktig kveld, som satte spor.

Evangelisering uten aktivitet - er det mulig?

Evangeliet er Guds kraft til frelse. Budskapet om Gud som ga sin sønn til soning for våre synder. At vi kan være fullstendig fri, fordi straffen er betalt. Gratis for oss, dyrt for Gud. Nåde og tro - en Guds gave.

Jobb nr 1 for Kirken er å dele dette budskapet. For ingen ting har vi fått det, for ingen ting skal vi gi det.

Hvordan skal dette oppdraget gjennomføres? Gjelder det planlagte aktiviteter? Gjelder det livet? Er det mulig å dele evangeliet uten evangeliseringsaktiviteter? Eller er menigheten avhengig at klokkeslett og programmet for å gjøre jobben, slik resten av samfunnet er innrettet?

Menighetsveileder Unni Westli, fra Frikirketorget, har undervisningskveld i Kongsberg Frikirkes nettverk med utgangspunkt i dette teamet torsdag 25. oktober, klokka 20. Hvor? I en huskirke nære deg - følg med i kalenderen på denne siden.

Unni deltar også på gudstjenesteliv i huskirkene søndag 14. oktober, og dukker nok innom tenåringshuskirka en av torsdagene. Unni har også med seg ferske inntrykk fra studietur til huskirkeliv i Tunisia.

Fellesskapshelg

Hva er fellesskapshelg? Tidligere har vi reist vekk. I år inviterer huskirka i GK12 folk og fe i og rundt huskirkene i nettverket vårt til fellesskapshelg - kommende helg. Programmet er foreløpig ganske sparsomt, for vi tror det skal supleres i fellesskap :-)

Noen faste punkter er satt opp på kalenderen:

Fredag ca kl 16+ - middagsfellesskap
Vertsskapet inviterer til enkel middag. Guds ord. Snekring på helgas program.

Fredag ca kl 22 - kveldsbønn

Lørdag ca kl 13 - lunsjfellesskap

Lørdag ca kl 20 - kveldsfellesskap med lovsang, tilbedelse, deling, betjening

Søndag er helt åpen, men det endrer seg når vi nærmer oss.

I tillegg har vi kunstgressbaner like i nærheten, vi har hagen og skogen, vi har leid gymsalen på skole lørdag. Vi har plass for telt på plenen, og campingvogn i gården, hvis noen får lyst til å campe.

Vi har ei sliten skibru like rundt hjørnet, noen har forelått den kan males til helga. Kanskje tillater været det, for de som har lyst. (Været blir forøvrig stadig bedre på yr, så kanskje må vi ta en badetur...).

Et misjonsprosjekt i regi av Misjonsalliansen blir presentert i løpet av helga, og det blir mulighet for å skjøte til en god gave der. Eller kanskje kan vi ha sponseaktivitetsinnsamling?

Hvis du gir forhåndsvaresel om din(e) mulige ankomst(er), hjelper det oss i planleggingen. Hvis ikke, er du uansett velkommen og blir da en gledelig overraskelse :-)

Jesus sier i Johannes 15,5:
Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Vi er spente på hva som ligger foran oss denne helga og denne høsten. VELKOMMEN!

Til slutt en gammel slager fra fordums tiders leirprogrammer: Ta med bibel og godt humør :-)

Husmenigheten - et levende nærmiljø

I disse dager deler vi ut en liten "bok" til medlemmene i vårt huskirkenettverk. Den er skrevet av Edin Løvås og ble først utgitt i 1981 med tittelen: Husmenigheten – et levende nærmiljø. Antakelig er den like aktuell i dag...

Da Geir Øystein ble berørt av denne boka for noen år tilbake, fantes det ikke flere på lager, så nå har Geir Øystein sørget for å lage en elektronisk versjon, som vi har kopiert opp i noen få eksemplarer.

Er du interessert så finnes en link til den elektroniske versjonen her.

Sarita, menighetsarbeider med ansvar for huskirkenettverk, skriver følgende anbefaling av boken:

Det hender det kommer bøker (i tillegg til bøkenes bok selvsagt) som gaver fra himmelen rett inn i livet mitt. Dette var også tilfellet da jeg igjen leste boka ”husmenigheten – et levende nærmiljø” av Edin Løvås.

Vårsemesteret har vært en prosess og en søken etter kjernen i menighetsliv og kirke for meg. Hva, hvorfor, hvordan kan vi Jesusdisipler være en levende Jesu kropp i hverdagen vår? Hvordan kan beskrivelsene av det kraftfulle Jesusfellesskapet i Bibelen være sanne også i dag?

Edin Løvås sin bok gir en god og bibeltro beskrivelse av hva menighet er og hvordan den kan leves på det opprinnelige grunnlaget også i vår tid.

Boka engasjerer meg og gir ny tro for menigheten. Den gir glede og inspirasjon til å fortsette på den veien vi ble gitt da huskirketanken kom.

Jeg anbefaler boka for alle som ønsker å utgjøre en forskjell i sitt miljø. Ønsker å leve midt i en erfaring av at verden ikke er forlatt, men at den allmektige er til stede ved sin ånd i sin kropp; menigheten, i mennesker som har felleskap i Jesu ånd og navn.

Jesus kom til byen, Kom og bo her

Kom, flytt inn i hus av alle slag

Du som vet hva kjærlighet og tro er

Tenn ditt stille lys i byens jag

Gå omkring i byens mange gater

Hold omkring hver ensom, hjemløs sjel

Let bak stumme ord og surrugater

Selv blant gråstein skinner en juvel

(fra sangen Jesus i byen)

Pinseproklamasjoner

Jeg er venn av pinsen – eller pinsevenn, om jeg kan si det slik. Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse, og det evige liv.
Pinsen er Kirkens fødselsdag, sies det.
Fram til pinsen hadde Kirken ligget gjemt, som et mysterium. Men nå var tiden inne for at Kirken kunne bli født. Jesus hadde åpnet veien, og satt seg ved Faderens høyre hånd. Fødselskanalen var åpnet.
Med kirken ble alle mennesker utrustet til å være prester uten annen mellommann mellom seg og Gud, enn Jesus.
Med kirken ble Guds Ånd øst ut over alle mennesker, slik at et åpent hjerte kan bli nytt og fylles med Guds egen kjærlighet.
Med kirken flyttet Gud ut av gudshus og inn blant menneskene.
Med kirken brøt de brødet i hjemmene.
Med kirken ble en levende organisme født, ikke en organisasjon. Jesu egne ord om kirken handler om liv og relasjoner.
Med kirken ble menneskeheten satt i frihet. Gud er forsonet.
Med kirken ble Guds eget rike tildelt disiplene som surdeig og sennepsfrø. Gud utvalgte det som er lite i verden – én liten mann sammen med Gud er en majoritet.
Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.
Med kirken har alle mennesker tilgang på en mektig trøst, et trygt og fast anker for sjelen, ved å gripe det håpet som ligger foran oss.

Uten pinsen, ingen kirke. Uten kirken, intet håp for verden.

Årsmelding 2011

På årsmøtet i DELF Kongsberg Frikirker har vi nå vedtatt årsmelding for 2011. En slags oppsummering av året vi har lagt bak oss. Mange på årsmøtet mente at det var trivelig lesning. Året 2011 bragte med seg mange hyggelige begivenheter. Av disse kan vi nevne at 6 personer ble døpt inn i menigheten, og med dette fikk vi formelt sett 6 flere medlemmer. Totalt er vi nå 40 medlemmer, av disse har 22 stemmerett.

Huskirkene fremstår mer og mer selvstendig og huskirke 3 har i løpet av året kommet igang med faste gudstjeneste-samlinger. Huskirkene har også fått en del ansvar for egen økonomi.

Det har skjedd en del endringer i "staben" - nå har menigheten 4 ansatte i 7-10% stilling. Eldsterådet har startet opp med egne møter og vi har etablert "huskirkeforum" som et samlingspunkt for vertskapene i huskirkene.

Last ned eller les hele årsmeldingen her.

Kvinnenes Internasjonale Bønnedag

Se vår kalender, eller se nærmere på innscanna plakat.

Bønn for Kongsberg

Tverrkirkelig! Samtalebønn over en åpen bibel. På Stortorvet, Fattigmann (vi har fått tillatelse til å sitte der - kjøp gjerne en kaffe eller noget annet).

Mandag 16. til fredag 20. januar - kl 1600-1700 og kl 1845-1945.

Denne uka markeres Bønneuke for kristen enhet mange steder i Norge.

Kommer du til bønnestedet, midt i byens travle torg, uten å gjenkjenne noen som ber for byen? Sett deg ned, og vær den første ved denne anledningen. Det kommer sikkert flere.